avhengig...

Naiv som jeg er, tror jeg jeg har beveget meg inn i en pillenarkomans liv, eller måte å tenke på. Jeg tror jeg forstår suget etter mer, suget etter noe smertestillende, suget etter noe som bare kan få det alt vekk! Eller kanskje ikke...kanskje er jeg bare svak...

Ja, jeg er svak. Og i min svakhet, i mine våte tårer roper jeg på Ham. Jeg repeterer Hans trøstens ord inni meg. Leser dem på vegggen. Lappene med de trøstende ordene fra Ham. Vær ikke bekymret. Legg din vei i Herrens hånd. Han vil ha omsorg med deg. Han er din styrke. I din svakhet er Han sterk. Jeg tvinger disse trøstende ord til å bli gjeldende i meg. Til å stole på dem. Tro på dem. Slik de blir sanne. Slik at smerten forsvinner.

Den grusomme smerten! Kroppen min rister. Jeg puster tungt. Klamrer meg til dyna mi. Er så trøtt så trøtt. Jeg snur meg i senga. Igjen og igjen. Bytter mellom de tre forskjellige stillingene der foten ikke berører den myke madrassen. Prøver å puste rolig. Prøver å sove. Tårene renner. Nasen renner. Jeg er så trøtt! Kroppen min lengter etter søvn. Etter hvile. Jeg roper til Jesus!

Jeg vet så godt at Han er der. Jeg vet så godt at han vil meg godt! Jeg kan alle frasene. Men hvor er Han? Hvor er Jesus? Hvorfor kjenner jeg ikke hans myke fingrer stryke meg over kinnet? Slik som min mors! Kjærlighet. Det er kjærlighet! Jeg har en utrolig familie!

Så jeg står opp. Svelger noen piller og går like urolig til sengs. Hvorfor kan ikke alle de fine ordene mine bli virkelighet?

Det er foten min. Den har verket mer eller mindre konstant i 4 dager nå. Den hindrer meg i å sove. Hindrer meg i å bruke den verdifulle tiden sammen med Gud. Hindrer meg å gjøre alle de tingene jeg vet jeg bør og må gjøre, bare fordi jeg synes synd på meg selv. Jeg orker ikke, for det er så vondt. Hard hud. Liktorn. Infeksjon. Betent væske. Hoven. Rød. Tykke tær. De er ganske søte da. Smerte.

Jeg tåler det ikke. Jeg tenker, hvordan har en narkoman det? Kanskje med dype, psykiske sår? Ute på gaten. På en tynn, gjennomvåt papplate. I det minste ligger jeg inne i varmen. Under en myk dyne på en god madrass. I det minste har jeg Jesus på innsiden, selv om det ikke alltid føles slikt. I det minste har jeg et fantastisk, velsignet, utrolig gøyalt liv! Ikke rart at det tar piller. Ikke rart at de ikke klarer å slutte.

Tror ikke det er noen jeg beundrer mer enn de som klarer å komme seg ut av det!

Hald

Jaja, da var jeg plassert på Hald Internasjonal senter. Legg merke til de to siste ordene, de betyr at jeg må snakke engelsk!! HJELP!! Hehe, akkurat den delen der er litt skummel. Det er nemlig ca 10-20 utenlandske studenter her fra Brasil, Afrika og Thailand, og for å inkludere dem går mesteparten av undervisningen på engelsk, og det skal visstnok småsnakket også gjøre... :S Engelsk er ikke akkurat min sterkeste side (men det vet dere jo :P) men det skal nok gå greit, håper jeg...

Her er det nemlig supert! Utrolig koselig folk! Fint vær! Fin strand, der jeg forøvrig ble kastet uti vannet med klær på av et par gutter fordi jeg visstnok nevnte at det er gøy med tang og tare krig! Men det er det jo, så vi hadde tang og tare krig (endelig :P) og det var faktisk veldig gøy! Om kvelden danser vi afrikansk eller brasiliansk dans og leker blant annet samurei :D eller spiller spill! Sånn ellers prøver jeg å lære meg litt portugisisk av de fra Brasil...noe som etterhvert går fint tror jeg...En av de som er her, en fra Thailand, som jeg aldri helt får fatt i navnet på, men det betyr visstnok popcorn, så vi kaller han bare det :P Men han altså, skal til Ålgård og jobbe med Lisa i Berland menighet! Funny bunny :P Noen av de internasjonale tar bare så av, lydnivået er bare sånn dobbelt så høyt som over alt ellers, fatter bare ikke hvor de får energien fra.. Popcorn har forresten de beste ever samurei lydene. (samurei = en lek vi lærte på arena) Forresten er det super god mat her!!

Eg ligge på rom med ei koselige jenta så eg ska t Brasil med! D blir konge altså! Føle at eg e på en lange leir elle någe :P Men d funke fint :D savne dokke litt då :( Send mail, gje kommentara. Lykke t på skulen i mårå! Have fun! God bless!

Å være ærlig...

Da var tredje året på arena ferdig, mest sannsynlig var det også mitt siste. Første året bestemte jeg meg for å følge Jesus og bli lik Ham. Andre året tok jeg i mot Jesus som min frelser. Dette året....skulle jeg bare ha det gøy? Dette året vil jeg også sette meg et år etter arena som er: Å VÆRE ÆRLIG OG EKTE, SLIK AT JESUS SKINNER GJENNOM MEG!

Akkurat nå føles dette nokså umulig! Jeg vet så godt teorien i det, det er en så fin tanke...men Gud må gjøre noe megastort i meg for at jeg skal klare det! Men jeg vil, for kanskje er det løsningen på mitt største problem for tiden...den irriterende fordømmelsen min!!

Leste et sted at fordømmelse overfor andre mennesker, kom når en selv ikke hadde klart å tilgi seg selv for sine egne synder. For hvis en synker ned og innrømmer at en selv trenger tilgivelse for syndene sine, klarer en også å elske andre, da slipper selvopptattheten og bitterheten å ta plassen for kjærligheten. Det er et mørkt vondt stup og ta, men de sier at du vil lande på Jesus, så da er det vel verdt det.

Å for å da begynne med å være litt ærlig, så tenker jeg ofte at jeg er mye bedre enn andre. Hvor nærmere Jesus jeg kommer, hvor mer fordømmer jeg andre kristne for å ikke være like nær Jesus som meg selv. Selv om jeg vet at det er nåde det alt handler om, så sniker alltid de stygge tankene seg inn... Men akkurat nå så jeg en av mine største svakheter, og det er at jeg ikke tør å være ærlig! Så kanskje hvis jeg innrømmer dette, tilgir meg selv for det, prøver å bli ærlig gjennom å bruke tid med Gud slik at Han kan påvirke meg til det bedre, så klarer jeg kanskje å bytte ut fordømmelsen med kjærlighet... Så da har jeg et ¨mål og en plan, og vi er jo ganske flinke til å gjennomføre dem, ikke sant Tine? :D

Reiser forresten til Mandal på Hald Internasjonale senter (en slags bibelskole) på onsdag. Du er velkommen i avskjedsfest på mandag kl 1900 hos meg! Reiser sener til Brasil for å jobbe i laget i 6 måneder i regi av skolen.